Ja da var det en liten Sommerferie i forhold til fellestreningene, men det betyr jo ikke at jeg med ny glød og motivasjon ikke skal trene i løpet av sommeren. Ja planen om og trene på sommeren har hvert der før, men ikke den motivasjonen slik som i år å vis jeg kommer meg til Irish Open i februar er det jo viktig og holde/øke kondisjon og hurtighet/eksplosivitet.
Så nå har jeg bod i Nord Norge i litt over 6 år og da er det kanskje på tide og komme seg på en topp eller to, om ikke annet. Det blir nok litt felles trening også i løpet av sommeren i tillegg til at trenings rommet her hjemme skal brukes aktivt.
Hele poenget og trene for meg er ikke i utgangspunktet at vekten skal ned, nei tvert i mot for stor kommer jeg nok alltid til og hver men det betyr jo ikke at kondisjon, bevegelighet, hurtighet og muskler ikke kan bli enda bedre til neste stevne. Jeg tror det er viktig og ønske og forbedre seg uansett hva man driver med, sport, strikking, jobb, blogging osv...
Så til alle der ute uansett størrelse, fysikk, alder osv. stå på med det du ønsker og mestre så ser du at det blir bedre steg for steg :)
Ha en strålende sommer uansett vær.
tirsdag 26. juni 2018
Rimini 2018
Så var dagen kommet..
Dagen du står på flyplassen sammen med en gjeng ifra klubben og innser at du kanskje skal begi deg ut på noe du aldri trodde skulle skje... Også står du der og tenker hva faen har jeg gjort nå, du angre på at du skal hver med og har alle mest lyst til og bare snu og dra hjem.
Jeg er jo veldig glad i ettertid at jeg ikke gjorde dette, da World Cup i Rimini Italia var det jeg trengte for og komme til neste nivå, jeg føler at jeg hadde stangnert i snart 1 1/2 år og det og gå på trening var ikke noe jeg gjorde fordi lysten var der men mer fordi jeg måtte.
Du kommer ned i varmen og lurer på hvordan skal jeg klare og gå kamper i denne varmen... Du tenker at jeg skal bare hver glad for å ikke besvime på tatamien i denne varmen. Du vet at før avreise hadde du satt deg ned med treneren og diskutert drømme mål og delmål men der og da i varmen virket ingenting av dette oppnåelig...
Jeg har i alle tid før dette slitt med og få hodet, form osv til og stemme når jeg står der på tatamien.
Heldigvis hadde vi noen dager på og akklimatisere oss på og når dagen for første runden på tatamien kom så prøver du, å få alt til og stemme i oppvarmingen. Denne gang så fikk jeg det til alt stemte formen, hodet, fokus ja alt. Det føltes så fantastisk å endelig lykkes og føles at ting slapp og at du klatret på stigen det du har stagnert i lengre tid. Det å endelig plukke poeng som aldri før i pointfight, både i nybegynner klassen og i viderekommende klassen.
Dag to av stevne skulle jeg for første gang gå Kick Light og første gang lett kontakt i et ikke lokalt stevne, og for andre dag på rad fikk jeg hodet til og stemme. Å når du går av matta etter på og ser at du faktisk har plukket poeng av dommeren i både lett og kick light så føles det fantastisk, det føles godt på en måte og vise verden finger og si ja jeg er stor og ikke typisk fighter men jeg kan prestere og levere.
Nå har lysten for å trene kommet tilbake og lysten for å sette nye mål, jeg satser nå på å få delta i Irish Open i Dublin 2019.
Det og ha en trener som støtter deg og som tror på deg er veldig viktig og betyr mye for meg, så takk for alle dere i klubben og rundt meg som har trodd på meg og gitt meg selvtilliten jeg trenger for å vise verden at selv om du er stor kan du prestere innen idrett.
Mitt ønske er jo at flere som er kraftige/store ja kall det akkurat hva du vil kunne vist finger til verden og funnet en idrett det kan holde på med, å ja jeg kan ikke nekte for at noen av dere velger kickboxing fordi pluss klassen både internasjonalt og nasjonalt kunne tross alt verdt den største klassen hver gang.
Dagen du står på flyplassen sammen med en gjeng ifra klubben og innser at du kanskje skal begi deg ut på noe du aldri trodde skulle skje... Også står du der og tenker hva faen har jeg gjort nå, du angre på at du skal hver med og har alle mest lyst til og bare snu og dra hjem.
Jeg er jo veldig glad i ettertid at jeg ikke gjorde dette, da World Cup i Rimini Italia var det jeg trengte for og komme til neste nivå, jeg føler at jeg hadde stangnert i snart 1 1/2 år og det og gå på trening var ikke noe jeg gjorde fordi lysten var der men mer fordi jeg måtte.
Du kommer ned i varmen og lurer på hvordan skal jeg klare og gå kamper i denne varmen... Du tenker at jeg skal bare hver glad for å ikke besvime på tatamien i denne varmen. Du vet at før avreise hadde du satt deg ned med treneren og diskutert drømme mål og delmål men der og da i varmen virket ingenting av dette oppnåelig...
Jeg har i alle tid før dette slitt med og få hodet, form osv til og stemme når jeg står der på tatamien.
Heldigvis hadde vi noen dager på og akklimatisere oss på og når dagen for første runden på tatamien kom så prøver du, å få alt til og stemme i oppvarmingen. Denne gang så fikk jeg det til alt stemte formen, hodet, fokus ja alt. Det føltes så fantastisk å endelig lykkes og føles at ting slapp og at du klatret på stigen det du har stagnert i lengre tid. Det å endelig plukke poeng som aldri før i pointfight, både i nybegynner klassen og i viderekommende klassen.
Dag to av stevne skulle jeg for første gang gå Kick Light og første gang lett kontakt i et ikke lokalt stevne, og for andre dag på rad fikk jeg hodet til og stemme. Å når du går av matta etter på og ser at du faktisk har plukket poeng av dommeren i både lett og kick light så føles det fantastisk, det føles godt på en måte og vise verden finger og si ja jeg er stor og ikke typisk fighter men jeg kan prestere og levere.
Nå har lysten for å trene kommet tilbake og lysten for å sette nye mål, jeg satser nå på å få delta i Irish Open i Dublin 2019.
Det og ha en trener som støtter deg og som tror på deg er veldig viktig og betyr mye for meg, så takk for alle dere i klubben og rundt meg som har trodd på meg og gitt meg selvtilliten jeg trenger for å vise verden at selv om du er stor kan du prestere innen idrett.
Mitt ønske er jo at flere som er kraftige/store ja kall det akkurat hva du vil kunne vist finger til verden og funnet en idrett det kan holde på med, å ja jeg kan ikke nekte for at noen av dere velger kickboxing fordi pluss klassen både internasjonalt og nasjonalt kunne tross alt verdt den største klassen hver gang.
oppkjøring Rimini 2018
Jeg har det siste året slitt med en del skader, først et kne som gjorde vondt hver gang jeg skulle bøy meg opp og ned, gikk til legen for å få hjelp med dette, fikk bare beskjed om at det var en belastning skade som kom pga vekten. Jeg nektet og godta dette og da gikk jeg til min kiropraktor som, sendte med til fysioterapeut som konstaterte at det ikke var en belastning/slitasje skade men overtrent. Han mente at det var feil av legen og skylde kun på vekt og ta den enkleste veien med å diagnostisere i forhold til kne. Jeg startet da med trykkbølge behandling og etter hvert side stabiliserende trening for og få trent opp muskulaturen for å stabilisere kne og muskulatur, det tok meg nesten et år før jeg var 100 % frisk meldt.
Jeg fikk etter dette problem med skulder pga jeg hadde jo trent mer overkropp en ben i denne perioden, slik at jeg måtte ha et par mnd med trykkbølge behandling på skulder så var jeg skadefri i et par måneder. Det siste jeg fikk var muskelfiber i leggen som var blitt revet at pga trening, det ble jeg frisk meldt ifra rett før Rimini.
Så klart kan sikkert mye av disse skadene linkes sammen med min størrelse men samtidig hvordan skal jeg komme meg ned i vekt og i bedre form vis kroppen ikke vil samarbeide ?
Jeg er veldig glad for at jeg fant noen som så forbi min vekt og så viljen min for kickboxing, trening og det og komme i fysisk bedre form, som også hjalp med hodet mitt når det var på vei til og gi opp for sånn skjer. Det at hodet ønsker og gi opp og at du havne i kjelleren til tider skjer alle til og med de på toppen, det er da viktig og ha et slitt apparat rundt det som jeg har hatt: klubb, trenere, fysioterapeut og kiropraktor.
Så oppkjøring til et stort World Cup Stevne var kanskje ikke det beste men, du må gjør det beste ut av slike situasjoner, selv om du føler at ting stopper opp så kommer den dagen der alt løsner og du når neste trappe trinn.
Jeg fikk etter dette problem med skulder pga jeg hadde jo trent mer overkropp en ben i denne perioden, slik at jeg måtte ha et par mnd med trykkbølge behandling på skulder så var jeg skadefri i et par måneder. Det siste jeg fikk var muskelfiber i leggen som var blitt revet at pga trening, det ble jeg frisk meldt ifra rett før Rimini.
Så klart kan sikkert mye av disse skadene linkes sammen med min størrelse men samtidig hvordan skal jeg komme meg ned i vekt og i bedre form vis kroppen ikke vil samarbeide ?
Jeg er veldig glad for at jeg fant noen som så forbi min vekt og så viljen min for kickboxing, trening og det og komme i fysisk bedre form, som også hjalp med hodet mitt når det var på vei til og gi opp for sånn skjer. Det at hodet ønsker og gi opp og at du havne i kjelleren til tider skjer alle til og med de på toppen, det er da viktig og ha et slitt apparat rundt det som jeg har hatt: klubb, trenere, fysioterapeut og kiropraktor.
Så oppkjøring til et stort World Cup Stevne var kanskje ikke det beste men, du må gjør det beste ut av slike situasjoner, selv om du føler at ting stopper opp så kommer den dagen der alt løsner og du når neste trappe trinn.
Kickboxing og idrett for alle
Jeg har nå drevet med kickboxing i noen år, og ja jeg er ikke en "typisk A fighter" det vil si jeg er ikke 50/60 kilo og atletisk av meg med første øyekast. Jeg har blitt pekt på, flirt av og undervurdert pga fasong og vekt. Dette er noe jeg er blitt vant med og overse fordi skulle jeg alltid hengt meg opp i hva andre mente og trodde hadde jeg bare blitt sittende på sofaen og ikke prøvd med i noe form for sport/idrett.
Å ja jeg innrømme at før jeg startet med kickboxing så var jeg veldig lite aktiv og tankene var der at jeg er for stor til og holde på med en idrett i noen form. Så ble jeg overtalt av et fantastisk menneske om å hver med og prøve kickboxing, å for første gang i mitt liv så fant jeg en sport der bare min kropp og kondisjon var min begrensning. Du behøve liksom ikke å ha noe i bunn av fysisk form eller noe, det var bare og starte der du var uansett vekt, kropp osv også bygge deg opp der ifra.
I starten skulle jeg jo bare trene jeg skulle ikke gå kamper eller hver med i turneringer, fordi i mitt hodet var jeg ikke god nok til slik og jeg var jo stor, å jeg slett veldig med å finne min plass til tider. Så en vinter for 3/4 år tilbake fikk jeg den dytten jeg trengte, med at det skulle hver en lokal turnering her i nord-norge. Jeg var da kommet til det punktet at enten måtte jeg bare step up og gå kamper eller slutte med sporten fordi motivasjonen for bare trening var ikke der lenger. Jeg stilte opp den helga på kombinert trenings helg og stevne på søndag.
Helgen startet bra men så fikk jeg et tilbakefall med at jeg vredd kneet mitt og ble satt ut to økter lørdag men motivasjonen var ikke borte, jeg bare teipet kneet mitt og stilte på matta for første gang. Jeg var så nervøs at jeg ikke fikk på hanskene mine engang, følte meg utilpass, nervøs ja alt på engang, men jeg gjennomførte.
Jeg har jo innsett etter hvert i disse årene at, jeg har hvert veldig heldig med hvor jeg flyttet for snart 6 år siden. For det er ikke sikkert jeg hadde hvert aktiv i denne sporten hvis det ikke var for den personen som dro meg med første gang, eller vis miljøet i klubben var slik det var.
Miljøet i denne klubben er helt utrolig, en for alle og alle for en. Dette tror jeg er veldig viktig for og lykkes at alle hjelper alle med alt ifra oppvarming, coaching, til diskusjoner om hva som er bra og hva som kan jobbes med.
Mine mål var og er jo selvfølgelig forskjellig ifra hva de unge jentene som er i toppen og unge talenter er, men i denne gjengen føle du at dine mål er like viktige uansett hvilke nivå du er på.
Jeg vet at jeg har skrevet veldig mye om meg og klubben men en plass må jo denne bloggen starte, å jeg mener at idrett er for alle, uansett form, vekt, alder osv. Så jeg vil oppfordre alle som sitter med en drøm om å starte med noe form for sport, kom det ut og prøv. Så lenge du finne et miljø som er inkluderende og som verdsetter deg for den du er lykkes du alltid
Å ja jeg innrømme at før jeg startet med kickboxing så var jeg veldig lite aktiv og tankene var der at jeg er for stor til og holde på med en idrett i noen form. Så ble jeg overtalt av et fantastisk menneske om å hver med og prøve kickboxing, å for første gang i mitt liv så fant jeg en sport der bare min kropp og kondisjon var min begrensning. Du behøve liksom ikke å ha noe i bunn av fysisk form eller noe, det var bare og starte der du var uansett vekt, kropp osv også bygge deg opp der ifra.
I starten skulle jeg jo bare trene jeg skulle ikke gå kamper eller hver med i turneringer, fordi i mitt hodet var jeg ikke god nok til slik og jeg var jo stor, å jeg slett veldig med å finne min plass til tider. Så en vinter for 3/4 år tilbake fikk jeg den dytten jeg trengte, med at det skulle hver en lokal turnering her i nord-norge. Jeg var da kommet til det punktet at enten måtte jeg bare step up og gå kamper eller slutte med sporten fordi motivasjonen for bare trening var ikke der lenger. Jeg stilte opp den helga på kombinert trenings helg og stevne på søndag.
Helgen startet bra men så fikk jeg et tilbakefall med at jeg vredd kneet mitt og ble satt ut to økter lørdag men motivasjonen var ikke borte, jeg bare teipet kneet mitt og stilte på matta for første gang. Jeg var så nervøs at jeg ikke fikk på hanskene mine engang, følte meg utilpass, nervøs ja alt på engang, men jeg gjennomførte.
Jeg har jo innsett etter hvert i disse årene at, jeg har hvert veldig heldig med hvor jeg flyttet for snart 6 år siden. For det er ikke sikkert jeg hadde hvert aktiv i denne sporten hvis det ikke var for den personen som dro meg med første gang, eller vis miljøet i klubben var slik det var.
Miljøet i denne klubben er helt utrolig, en for alle og alle for en. Dette tror jeg er veldig viktig for og lykkes at alle hjelper alle med alt ifra oppvarming, coaching, til diskusjoner om hva som er bra og hva som kan jobbes med.
Mine mål var og er jo selvfølgelig forskjellig ifra hva de unge jentene som er i toppen og unge talenter er, men i denne gjengen føle du at dine mål er like viktige uansett hvilke nivå du er på.
Jeg vet at jeg har skrevet veldig mye om meg og klubben men en plass må jo denne bloggen starte, å jeg mener at idrett er for alle, uansett form, vekt, alder osv. Så jeg vil oppfordre alle som sitter med en drøm om å starte med noe form for sport, kom det ut og prøv. Så lenge du finne et miljø som er inkluderende og som verdsetter deg for den du er lykkes du alltid
Abonner på:
Innlegg (Atom)