Så var dagen kommet..
Dagen du står på flyplassen sammen med en gjeng ifra klubben og innser at du kanskje skal begi deg ut på noe du aldri trodde skulle skje... Også står du der og tenker hva faen har jeg gjort nå, du angre på at du skal hver med og har alle mest lyst til og bare snu og dra hjem.
Jeg er jo veldig glad i ettertid at jeg ikke gjorde dette, da World Cup i Rimini Italia var det jeg trengte for og komme til neste nivå, jeg føler at jeg hadde stangnert i snart 1 1/2 år og det og gå på trening var ikke noe jeg gjorde fordi lysten var der men mer fordi jeg måtte.
Du kommer ned i varmen og lurer på hvordan skal jeg klare og gå kamper i denne varmen... Du tenker at jeg skal bare hver glad for å ikke besvime på tatamien i denne varmen. Du vet at før avreise hadde du satt deg ned med treneren og diskutert drømme mål og delmål men der og da i varmen virket ingenting av dette oppnåelig...
Jeg har i alle tid før dette slitt med og få hodet, form osv til og stemme når jeg står der på tatamien.
Heldigvis hadde vi noen dager på og akklimatisere oss på og når dagen for første runden på tatamien kom så prøver du, å få alt til og stemme i oppvarmingen. Denne gang så fikk jeg det til alt stemte formen, hodet, fokus ja alt. Det føltes så fantastisk å endelig lykkes og føles at ting slapp og at du klatret på stigen det du har stagnert i lengre tid. Det å endelig plukke poeng som aldri før i pointfight, både i nybegynner klassen og i viderekommende klassen.
Dag to av stevne skulle jeg for første gang gå Kick Light og første gang lett kontakt i et ikke lokalt stevne, og for andre dag på rad fikk jeg hodet til og stemme. Å når du går av matta etter på og ser at du faktisk har plukket poeng av dommeren i både lett og kick light så føles det fantastisk, det føles godt på en måte og vise verden finger og si ja jeg er stor og ikke typisk fighter men jeg kan prestere og levere.
Nå har lysten for å trene kommet tilbake og lysten for å sette nye mål, jeg satser nå på å få delta i Irish Open i Dublin 2019.
Det og ha en trener som støtter deg og som tror på deg er veldig viktig og betyr mye for meg, så takk for alle dere i klubben og rundt meg som har trodd på meg og gitt meg selvtilliten jeg trenger for å vise verden at selv om du er stor kan du prestere innen idrett.
Mitt ønske er jo at flere som er kraftige/store ja kall det akkurat hva du vil kunne vist finger til verden og funnet en idrett det kan holde på med, å ja jeg kan ikke nekte for at noen av dere velger kickboxing fordi pluss klassen både internasjonalt og nasjonalt kunne tross alt verdt den største klassen hver gang.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar