Kickboxing og idrett for alle

Jeg har nå drevet med kickboxing i noen år, og ja jeg er ikke en "typisk A fighter" det vil si jeg er ikke 50/60 kilo og atletisk av meg med første øyekast. Jeg har blitt pekt på, flirt av og undervurdert pga fasong og vekt. Dette er noe jeg er blitt vant med og overse fordi skulle jeg alltid hengt meg opp i hva andre mente og trodde hadde jeg bare blitt sittende på sofaen og ikke prøvd med i noe form for sport/idrett.

Å ja jeg innrømme at før jeg startet med kickboxing så var jeg veldig lite aktiv og tankene var der at jeg er for stor til og holde på med en idrett i noen form. Så ble jeg overtalt av et fantastisk menneske om å hver med og prøve kickboxing, å for første gang i mitt liv så fant jeg en sport der bare min kropp og kondisjon var min begrensning. Du behøve liksom ikke å ha noe i bunn av fysisk form eller noe, det var bare og starte der du var uansett vekt, kropp osv også bygge deg opp der ifra.

I starten skulle jeg jo bare trene jeg skulle ikke gå kamper eller hver med i turneringer, fordi i mitt hodet var jeg ikke god nok til slik og jeg var jo stor, å jeg slett veldig med å finne min plass til tider. Så en vinter for 3/4 år tilbake fikk jeg den dytten jeg trengte, med at det skulle hver en lokal turnering her i nord-norge. Jeg var da kommet til det punktet at enten måtte jeg bare step up og gå kamper eller slutte med sporten fordi motivasjonen for bare trening var ikke der lenger. Jeg stilte opp den helga på kombinert trenings helg og stevne på søndag.

Helgen startet bra men så fikk jeg et tilbakefall med at jeg vredd kneet mitt og ble satt ut to økter lørdag men motivasjonen var ikke borte, jeg bare teipet kneet mitt og stilte på matta for første gang. Jeg var så nervøs at jeg ikke fikk på hanskene mine engang, følte meg utilpass, nervøs ja alt på engang, men jeg gjennomførte.

Jeg har jo innsett etter hvert i disse årene at, jeg har hvert veldig heldig med hvor jeg flyttet for snart 6 år siden. For det er ikke sikkert jeg hadde hvert aktiv i denne sporten hvis det ikke var for den personen som dro meg med første gang, eller vis miljøet i klubben var slik det var.

Miljøet i denne klubben er helt utrolig, en for alle og alle for en. Dette tror jeg er veldig viktig for og lykkes at alle hjelper alle med alt ifra oppvarming, coaching, til diskusjoner om hva som er bra og hva som kan jobbes med.

Mine mål var og er jo selvfølgelig forskjellig ifra hva de unge jentene som er i toppen og unge talenter er, men i denne gjengen føle du at dine mål er like viktige uansett hvilke nivå du er på.

Jeg vet at jeg har skrevet veldig mye om meg og klubben men en plass må jo denne bloggen starte, å jeg mener at idrett er for alle, uansett form, vekt, alder osv. Så jeg vil oppfordre alle som sitter med en drøm om å starte med noe form for sport, kom det ut og prøv. Så lenge du finne et miljø som er inkluderende og som verdsetter deg for den du er lykkes du alltid